Overgangsalderen og angst

Du våkner klokken tre om natten med hjertet som hamrer. Tankene spinner, og du kan ikke helt sette fingeren på hva det er du er redd for. Kanskje har du aldri vært en engstelig person, men plutselig er følelsen der, som en uninvitert gjest som ikke vil gå. Hvis dette høres kjent ut, er du langt fra alene, og det er en viktig ting du bør vite: dette er ikke en svakhet. Det er hormoner.

Kroppen din, ikke hodet ditt

Østrogen gjør langt mer enn å regulere menstruasjonen. Det påvirker flere av hjernens viktigste signalstoffer, stoffer som styrer humør, ro og evnen til å håndtere stress. Serotonin, som ofte kalles lykkehormonet, er direkte avhengig av østrogen. Østrogen stimulerer produksjonen av serotonin, hindrer at det fjernes for raskt fra hjernen, og øker antallet reseptorer som tar det imot. Gynekolog Inger Overlie beskriver det slik: østrogen fungerer i mange måter som en lykkepille.

Men det stopper ikke der. Progesteron, som også faller i overgangsalderen, brytes ned til et stoff som virker beroligende på nervesystemet gjennom GABA-reseptorene. GABA er hjernens viktigste bremsesystem, det som hjelper deg å roe deg ned. Når progesteron synker, reduseres denne naturlige beroligende effekten. Samtidig påvirkes noradrenalin, et signalstoff som er knyttet til årvåkenhet og alarmreaksjoner.

Resultatet er at hjernen mister flere av sine naturlige mekanismer for å regulere følelser, omtrent på samme tid. Det er ikke rart at mange kvinner opplever angst, uro og et nervesystem som kjennes påskrudd hele tiden.

Hvor vanlig er det?

SWAN-studien, en av de mest omfattende studiene av kvinner i overgangsalderen, fulgte nesten 3 000 kvinner gjennom ti år. Blant kvinner som ikke hadde angst fra før, var risikoen for å utvikle betydelige angstsymptomer 58 til 61 prosent høyere i perimenopausen sammenlignet med før hormonendringene startet. Disse tallene holdt seg selv etter at forskerne justerte for hetetokter, livshendelser og andre faktorer som kunne forklare angsten.

Samlet sett viser forskningen at mellom 23 og 51 prosent av kvinner i overgangsalderen opplever angstsymptomer. Mange rapporterer også at det er de psykiske symptomene, ikke hetetokter, som plager dem mest. I en norsk undersøkelse oppga 95 prosent av kvinner i overgangsalderen at de hadde opplevd negative humørendringer.

Hormonell angst eller angstlidelse?

Et viktig skille å kjenne til er forskjellen mellom angst som oppstår som del av hormonendringene, og en klinisk angstlidelse som trenger egen behandling. Hormonell angst kommer gjerne i bølger som følger de hormonelle svingningene, den ledsages ofte av andre symptomer som hetetokter og søvnproblemer, og den kan respondere på hormonbehandling.

Klinisk angst som ikke gir seg, som forverres over tid, eller som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, kan trenge annen behandling. Utfordringen er at symptomene overlapper: hjertebank fra en hetetokt kan føles identisk med hjertebank fra et panikkanfall. Denne likheten gjør at det kan være vanskelig for både kvinner og leger å skille årsak fra virkning.

Dersom du har panikkanfall som blir hyppigere, angst som ikke bedrer seg over tid, tanker om å skade deg selv, eller angst som gjør at du unngår situasjoner du vanligvis håndterer fint, bør du oppsøke legen din for en grundig vurdering. Det er ikke å overdrive, det er å ta deg selv på alvor.

Hva hjelper?

Forskningen peker på flere tilnærminger som har dokumentert effekt. Fysisk aktivitet er kanskje det mest tilgjengelige og best dokumenterte tiltaket. En stor gjennomgang av 21 studier med over 2 000 deltakere viste at regelmessig trening ga en betydelig reduksjon i angstsymptomer hos kvinner i overgangsalderen. Spesielt interessant er det at kroppsøvelser som yoga, tai chi og qigong viste seg å være ekstra effektive, trolig fordi de kombinerer bevegelse med avspenning og pusteøvelser.

Kognitiv terapi tilpasset overgangsalderen har også vist god effekt i flere store studier. Terapien hjelper deg å gjenkjenne og endre tankemønstre som forsterker angsten, og den gir konkrete verktøy for å håndtere symptomene. Britiske helsemyndigheter anbefaler nå slik terapi som en av behandlingsformene for plager i overgangsalderen.

Hormonbehandling kan ha positiv effekt på humør og angst, spesielt i perimenopausen. Dagens retningslinjer understreker at antidepressiver ikke bør være førstevalget for stemningsendringer knyttet til overgangsalderen, fordi hormonbehandling ofte er mer treffsikkert.

Hverdagslige grep spiller også en rolle. Noen minutters bevisst pusting kan roe ned nervesystemet overraskende raskt. Tid ute i naturen reduserer stresshormoner. Og det å opprettholde sosiale relasjoner er viktigere enn mange tror, for isolasjon forsterker angst.

Å snakke om det

Noe av det vanskeligste med angst i overgangsalderen er skammen mange kjenner på. Du har kanskje alltid vært en person som takler ting, og plutselig kjennes alt for mye ut. Det er viktig å forstå at dette ikke handler om at du har blitt svakere. Hjernen din mangler kjemiske stoffer den er vant til å ha, og det påvirker hvordan du opplever verden.

Å snakke med noen du stoler på, enten det er en venn, en partner eller legen din, er et godt sted å begynne. Mange kvinner forteller at bare det å vite at angsten har en hormonell forklaring gjør den lettere å bære.

Det viktigste å ta med seg

Angst i overgangsalderen er vanlig, den har en biologisk forklaring, og det finnes god hjelp å få. Du trenger ikke å bare holde ut. Start med de tiltakene som er enklest å sette i gang, enten det er en daglig spasertur, pusteøvelser eller en samtale med legen din. Og husk at dette er en fase. Kroppen din er i endring, og de fleste kvinner opplever at det blir bedre.